Når barn lærer språk!

Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. All kommunikasjon i barnehagen; både verbal og nonverbal er viktig for en god språkutvikling! I tillegg til daglig muntlig kommunikasjon gir vi barna variasjoner innenfor språkbegrepet ved å ta i bruk ulike teksttyper:

* Skriftlige og muntlige fortellinger

* Poesi

* Dikt

* Rim og regler

* Sanger

Tekstskaping har som metode i barnehage blitt mer og mer populært! Det innebærer at barn får skriftliggjort sitt eget språk. sine tanker og meninger ved hjelp av en voksen sekretær. Vi har gjort tekstskapingsprosjekter to ganger i kulturbarnehagen; første gang basert på ei fantasifortelling som barna i samarbeid med innleid pedagog skapte selv. Andre gang ble det tatt utgangspunkt i ei fortelling, skapt et bilde for videre å la barna fantasere/ fortelle fritt, for så å lage nye skriftlige historier!

Nå er vi inne i årets tekstskaperprosjekt. Denne gangen er opplegget basert på barnas egne filmanmeldelser av "Emil i Lønneberget". En rekke små kulturjournalister så filmen på mandag, og har nå gitt sine uttalelser om hva de MENER om den! Disse uttalelsene er skriftliggjort og henger på veggen i barnehagen! Tekstene blir skriftliggjort presis sånn som barna forteller dem! Lystig lesning:)

Eks: "Vi har sett Emil i barnehagen. Filmen var artig, for han putta suppa INNI hodet! Alle ongan skulle se den for å flire. Emil var rampete for han er ikke snill mot pappan. Pappan ble sint når Emil gjorde noe med Ida og Emil måtte sitte hele dagen å spikke"

De aller minste barna opplever språket først og fremst som noe sanselig og kroppslig. For disse er språket lyd, rytme og bevegelse og de er ikke gamle før de begynner å eksperimentere med å bruke språket. De jabber ustanselig, i ulike tonelag og i ulikt tempo. Ved hjelp av at de bruker kroppsspråket gjør de seg etterhvert forstått, og finner derfor fort ut av at språket har sin funksjon.

Ett eksempel fra vår egen barnegruppe:

I slutten av samlingsstundene pleier ett av barna å få lov til å gå inn til kjøkkenvakta for å spørre om maten er ferdig. En gang var det ei jente på 1,2 år som viste tydelig at nå var det hennes tur til å gå! Hun løp inn på kjøkkenet, og stilte spørsmålet "Er maten ferdig?" på et språk som bare hun selv forsto, men tonefallet i språket signaliserte helt tydelig at dette var ei spørrende setning, og kjøkkenvakta oppfattet med en gang hva som var spørsmålet! Gjett om dette barnet var fornøyd da hun vendte tilbake til samlingsstunda og med et stort smil gav "klarsignal" til lunsj!

Dette sier noe om hvor viktig det er å bekrefte barnas språk. Selv om vi ikke alltid forstår hva de sier, så strekker vi oss så langt vi bare kan for å prøve å forstå.

Små barn lærer språk både av oss voksne, men også av andre barn. To av våre ettåringer hadde i fjor høst en lengre "samtale" i kjøkkenlekekroken. Mens de bar kopper, bananer, dukker og annet utstyr kommuniserte de med hverandre på et språk som bare de to forsto! Samtalen og arbeidet resulterte i et lite kaffeselskap for de to og et par av dukkene, og språkutvekslingen dem i mellom hadde sin fulle funksjon selv om vi andre ikke skjønte noe særlig!

Barn er EKSPERTER på å leke med språket, og begynner man virkelig å lytte og legge merke til barnas språklek vil man oppdage et mangfold av språklige ferdigheter. Mange lager ord på en kreativ måte; styrers eldste datter Astri fant i sin barndomstid opp et nytt ord. Hun var så stolt av at hun hadde "kommet på" å ta med en viktig ting og hevdet at hun var veldig "påkomsom"! Dette er jo et fantastisk festlig ord! Her hos hører vi stadig nye ord, og i ei språkgruppestund med to 2,8-åringer og ei bok kom følgende utsagn:

Dæ der e ei sånn væksæ! (ei veske)

Næhæi, dæ e ei væskæ førr å ha på ryggen!

Altså en slags ransel, hvor ingen av dem visste akkurat hva det het, men begge forbandt den som et bæreredskap. Det er da vi voksne sier at "Ja, det er ei veske, eller kanskje tror jeg at den er for å bære på ryggen, og da kaller vi den ryggsekk eller ransel". Slik utvider vi hele tiden barnas vokabular.

Større barn tuller med språket! Innenfor den pentatone skalaen lager de seg ertevers:

"Hadæ på bade din gamle sjokolade" er velkjent i barnehagene. Etterhvert utvider de ordrepertoaret og finner andre ord som rimer mens de fortsetter i samme tonefall. Her finner vi også barnas evne til spontansang! Mens de leker, synger de ofte. De bruker noen ganger kjente melodier som de lager nye tekster til. Tekstene handler oftest som det de holder på med i "der og da" - situasjonen. Her kan vi som voksne dikte litt videre på det barna allerede har sunget. Da viser vi at det er plass for språklig lek. Og det er SÅ viktig! All språklig frodighet, glede og kreativitet MÅ få plass! Først og fremst fordi utfoldelsen har en verdi i seg selv, men også fordi den er av stor betydning for barns språklig utvikling.

Grip fatt i hverdagssituasjonene, oppmuntre barna ved å gi dem positiv oppmerksomhet rundt sin språkglede. Vi voksne må i tillegg hente fram vår egen glemte? språkglede, og tulle med vers, lage tøysete rim, synge alle varianter av "Bæ bæ lille lam". Vi må hente fram det vi selv lærte som barn, sanger, rim, regler, vers, fortellinger; prøve å erindre hva VI syntes var morsomt!

Kommunikasjon, språk og tekst har de beste levevilkår i miljøer hvor både barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesning, fortellinger, sanger og samtaler!

DET er godt språkmiljø det!:)